Denne dagen kommer til å bli totaaaaalt dysfunksjonell. Så jeg gidder ikke late som og happy-blogge. 

Hele opplegget med å ikke spise kake til lørdag funket, kjempebra, enda jeg var i familieselskap for søskenbarnet mitt fredag. Klapp på ryggen for den. 

Til min store fortvilelse klarte jeg i stedet å spise 5 x så mye mat og kake på lørdag enn jeg pleier. Kudos til Nærstasjonen for å ødelegge kroppen min!
Nå kan det være at sukkeret måtte inn for å holde meg våken. Jeg har nemlig gjort litt matte på fritiden. Det er 168 timer i ei uke. 41 av disse har jeg sovet. Og jeg er sliiiten. Jeg mangler over 25% av min normale søvn. Så om jeg ikke har smilt til deg, sett deg, hørt godt nok etter, eller om du ikke har gjenkjent meg under et ansikt bestående av enten for mye eller for lite sminke - grunnen. Jeg fraskriver meg all skyld til L.S. Christensen, som ikke lar meg sove.

Så dagen i dag har hittil vært fylt av mat og rydding. Jeg føler meg som et gående glass med aspik. Lagde nemlig amerikansk frokost til mamma, som har "feiret" bursdagen sin i dag. Dvs, dette er dagen hun rettmessig kan være litt dronning.. Og jeg har laget yndlingsdesserten hennes til i kveld, håper bare at den ble bra! :)

Så spørs det om jeg drar meg på trening, eller om jeg er en klump med aspik i hele dag. Tror det er lov. Har forresten fått konstant vondt i knærne etter forrige ukes utfordring! Hvilket bringer meg til:

Utfordring uke 5:

1: Slutte å gå i kjøleskapet / nederste skuffen når jeg ikke har noe å gjøre..

2: Stå planken på en opp-ned Bosu ball 30 minutter sammenlagt. 

3: Legge meg senest kvart over 10 hver dag!

Pati.. Om du ikke kommer og henter den kaka di før søndag, så setter jeg meg på deg, mandag 7. januar. Comprende?

Ha en strålende dag, folkens! <3

Det finnes ting en leser som aldri forlater tankemønsteret ditt. Eller bare forandrer det fullstendig. Forrige helg hadde jeg en sånn tanke. 

Hvorfor i alle dager må vi tenke at uken starter på mandag?

"Fordi den gjør det". Pfft.

I følge den Maarnske kalender starter herved ukene på søndag. Det er bare så vanvittig mye mer praktisk! I første omgang så var det igrunn bare fordi det passet meg mer i henhold til treningsplanleggingen min. Starter du knall på søndag, så har du ikke den dagens mellomrom på lørdag og må fullføre det du ikke klarte uken etter. Men det er jo flere fordeler og..!

• Om en starter uken på søndag, starter man egentlig med en fridag. Begrepet blåmandag kastes kanskje ikke ut av vinduet, men i det minste har du en ladedag som kan fylles med enten produktiv jobbing eller produktiv soving. Your choice.
• Du kan avslutte uka med å feste!! Ikke noen hangover siste dag i uka, bare head over heels fest og Oa hela natten. Foretrekker det over å vente på at uka skal starte med Tømrerlaget i toppetasjen, storm i mageregionen og blylodd i resten av kroppen,yes?

 

Forresten så fullførte jeg del en av ukesmålet mitt i går; 6km på mølla. Og det uten mp3, som forøvrig hadde bestemt seg for å sove litt.

Derfor ble uka seende slik ut:

Søndag:6km (to av dem til treningssenteret), null kake

Mandag:3km, styrketrening og null kake

Tirsdag: 5km, pilates og null kake

Onsdag: GLEMTE SKOENE MINE! Så fikk ikke trent. Men null kake

Torsdag: 6km, styrketrening og null kake *note - spiste litt is..

Fredag: ----
Lørdag: ----

Men, to mil! :D Herlig for meg. Og siden noen *host* ikke ga meg forslag til premiering, ble det bruk av gavekort på salg. Garderoben min tok imot nye jeans, pilotjakke, T-skjorte, skjortekjole, belte og øredobber med åpne armer <3

Så om deres høyeste ønske ikke er å blakke meg, foreslår jeg noen forslag da jeg lanserer uke 5s mål på søndag. Vi snakker om min økonomiske fremtid her dere. Ta litt ansvar.

Chili con Carne og Maisbrød

Tid for ny matoppskrift!

De kommer liksom litt etter når jeg lager dem, pluss at jeg faktisk må huske å ta bilder av prosessen.. Og når jeg som regel lager rask mat glemmer jeg frk. Rebel xs. Men, i går husket jeg det! (*korr: søstra mi minnet meg på det. Hu tar bildene mine da jeg lager mat uansett). Uansett. I går lagde jeg noe av det beste hun vet, og enda det var nok til 6 pers så var det borte gitt.. Selvskryt er lov på blogg. Rapporter meg om jeg tar feil.

Speaking of! Jeg har faktisk løpt 14km siden søndag. Hvordan jeg får det til å stemme skal jeg fortelle om i livsfilosofien min i morra. Ikke har jeg spist kake heller! Kun fingern i deigen en eneste gang da jeg lagde fyrstekake. Men som sagt - kvalitetstesting MÅ til. Jeg nøt det ikke uansett.. Finger'n var jo selvfølgelig sprita. Hygiene først vettu.

Men, uansett. Oppskriften på

 1 ss Olje

400g kjøttdeig/karbonadedeig (kylling ftw)

1 paprika

1 løk

1 boks hakkede tomater (ca 400g)

Ca 3 dl tomatsaus (kan ta et lite glass tomatpure og vanne ut)

3/4 ss Chilipulver

1 ss paprikakrydder

1 boks bønner i chilisaus (ca 400g)

1 boks bønner i tomatsaus (ca 400g)

 Finn en stor kjele og varm oljen. Del Løken i fire og deretter i skiver. Hakk paprikaen ganske fint og surr den i oljen med løk og kjøttdeig. Alt skal være fint oppdelt.

 Surre surre.. 

 Når kjøttet er så og si ferdigstekt og løken helt blank helles tomater og saus i.

 Ooog krydder. Om du liker det skikkelig sterkt, tilsett et lite glass hakket jalapenos. Men hu søstra mi har ikke mage til sterkt, så man får bøye seg i støvet..

Etter det kan du bare sette deg tilbake, for det skal småkoke på lav varme i nesten 1,5 time. Da har du tid til å lage:

Hele denne retten er jo amerikansk/mex, og dette er ett meksikansk brød som er noe søtt, faktisk. Best helt ferskt, og med smør smeltende på (for de som liker smør..)

 3,5 dl maismel (medium polenta, kjøpes på grønt og godt for eks.)

3,5 dl hvetemel

4 ss sukker

4ts bakepulver

6 ss smør

4 dl melk

3 egg 

 Først of all: Ovnen på ca 190grader. Så blander man alt det tørre i en greit stor bolle.

 Smelt alt smøret i en kjele, og tilsett melken litt og litt. Skill plommen og hviten fra eggene. Viktig at ikke noe plomme kommer i hviten! Da er brødet ødelagt. Pisk plommene lett og pisk det til slutt sammen med smør og melk.

 

 Har du vært flink ser det sånn ut..

 Pisk eggehvitene stive. Trust me, med mindre du er Marit Bjørgen ellerno, så trenger du en mikser til dette. Og de blir IKKE STIVE OM DET ER PLOMME DER. Just fyi. Det bildet der er riktig vei, og det er 3 min etter at jeg pisket dem.. Stivt skal være stivt.

Bland det tørre med eggemelkesmør-miksen til det er en jevn røre. Kle en 1 1/2 liters brødform med bakepapir. Så folder du inn eggehviten i brødrøra. Ikke noe røring her, kun folding. Så heller du alt i forma

 Tadaaaa! Sett den nederst i ovnen og sett klokka på en time. Da burde begge rettene være ferdige samtidig, og du har tid til å finne på noe lurt(host, nerd gjør lekser,host) i mellomtiden.

Når det har gått ca en time på Chilien tilsetter du bønnene og lar det bli varmt. Skal ikke koke!

 Ferdig maisbrød

Ferdig Chili.

Egentlig så er dette bare avansert boksemat. Som er helt ok, sunt og hele pakka. Server med rømme om det blir litt sterkt! 

Okies, håper det smaker (om noen tør prøve - tilbakemelding!).

Jeg har heller ikke fått noen feedback på premier til meg selv om jeg klarer målet mitt? Bryr dere dere ikke om at dopaminet i hjernen kommer til å be om selvutslettelse om dere ikke gir meg et?

Nyttårsforsetter er for folk med selvdisiplin. Det funker dårlig med mål som trenger kontinuerlig oppfølging når man som regel tar en innspurt i slutten av løpet. Det gjelder lekser, trening, vasking, og selvfølgelig er jeg som alle andre kun snill i desember. For å sitere yndlingsdvergen min:

"I'm wasted on cross-country! We Dwarves are natural sprinters, very dangerous over short distances. "
 <3

Uansett. Så istedet for å ha nyttårsforsetter, skal jeg sette meg nye mål ukentlig. Litt kortere frist, litt lettere å overholde. Dessuten ser statistikken med seier vs fail (forhåpentlig)så mye bedre ut på slutten av året.

So, mål for uke 4:

1. Løpe 2 mil (prøver å få det til uten å regne med til og fra treningssenteret, men hey..)
   
2. IKKE SPISE KAKE UTENOM LØRDAG.
   Serr. Tror ingen av dere forstår hva slags ondskapsfull sukkerfelle det er å jobbe på kafe. Spess ikke når du er den som lager kakene. Og faktisk må kvalitetssikre litt. Vet med meg selv at jeg er umåtelig flink på kvalitetsikring.

Men. Jeg trenger en premie. Ingenting er gratis, men noen som har gode forslag? Og vi snakker ikke-spiselige og evt tom lommebok-vennlige forslag. Siste kan strykes om nødvendig...

 Andre enn meg som savner sommern forresten?

Da var første uka unnagjort. Rakk ikke blogge noe i går mellom jobb og Ottestad, men så sa jeg vel strengt tatt aldri at jeg ville bli en "hver eneste dag"s blogger. Det er jo bare å henge løkka rundt halsen og drepe motivasjonen, liksom. 

Speaking for killing motivation:

Fun - not so fun.

Willy-Nilly. I går hadde vi jentekveld hos Henriette.

Opprinnelig ide: Rolig ost og vin kveld. 

Ferdig produkt: Ost og vin (30 - 45 min)

Pizza på Pizzanini (60 min)

Bowling(5min..)

Idiotisk jamming i bilen til Henri (40min)

Soulja Boy (minst 10 minutter)

Brownie (smashed på maks 10 min)

Bassengbading!

 Julie (som hvertfall ikke blir påvirket av 2 cider/rusbrus) og Henriette, smashing cheese.

 

 Pizzanini! Elisem Julie og maarn, etter den evighetslange krangelen om tomat, ikke tomat, paprika, ikke paprika - og om man faktisk kan ha biff, marinert kylling og scampi. Skulle tro det var en haug gravide damer med abnormale cravings på tur, ikke 5 jenter med tomme mager.

 Bilde tatt 21.23.17

 Bilde tatt 21.39.18.

Noen som var sultne?

 

Jeg og Julie ble sperret inne i kjelleren

 

 Skjønner ikke hvorfor.

 Jeg benekter all skyld!

Etter en forstyrrende runde vannvolleyball med kreative kamprop rundt ett, var det kvelden for meg ass. Men jeg tror at hele Ottestad fikk med seg at

mja, mja, mja, MJAAAAAAUUU! IDA OG ELISE(Celina) SUUU-GER!!!

Natta'a.

Katteklor og rosina i pølsa

Forelsking: Katteklor og rosina i pølsa

Essay skrevet av Maren Kleppen

Av alle de rare ting naturen har produsert, er ikkje menneske
noko unnatak. Vi blir fasinert av tidlause mysterium som sjel, livets opphav og meining. Er det eit liv etter døden? Men få ting har skapt så mykje glede og tragedie som forelskinga, og kjerleiken.

Om ein skulle ramse opp alle vegane ein kunne gå for å nå eit anna menneske, hadde ein blitt sittande fram til Pangea var ein realitet igjen.  Og mest sannsyneleg hadde ein måtte starte ei ny liste med alle vegane som hadde kome i mellomtida. Ikkje bare er dei mange, men korleis skulle ein kategorisere dei? Alfabetisk, eller etter størrelse? Kanskje etter kor stor innverknad dei hadde på dei menneska handlinga var retta mot. Eller alle andre som har vore vitne til desse udødelege eller unoterte handlingane. Bare tenk på kva som har blitt gjort i oppmerksemdas namn! Dei største målarane har laga bilete ein kan finna i museum over hele verda. Kven hadde Picasso i tankane da han måla ”Den blå Kvinna”?
Skodespel har blitt skrivne og kjerleiksscenar har blitt ikoniske for hele epokar. Dialogen mellom Romeo og Julie ved balkongen er framført av mangt eit skodespelarensemble. Mughal keisaren Shah Jahan bygde for ca 450 år sia eit gravkammer for si andre kone. Etter å ha dødd i barselseng med det 14. barnet deira, let han 20 000 arbeidarar jobbe i 22 år for å stille det ferdig. Kanskje namnet Taj Mahal ringer ei bjølle?

Om ein observerer 5 år gamle barn i leik, kan ein sjå forelsking og knising. Vil ein oppleve ofringar av yndlingsspaden i sandkassa, eller favorittbamsen i sovetimen? Mest sannsyneleg ikkje. Ein vil sjå lugging, spark, klor og erting. Ein gut vil stikke fingeren hardt i ryggen på ei jente, kvine av fryd og setje av stad i motsatt retning. Jenta vil gje han oppmerksemd med rop og slag. Om ho tar hendinga godt nok innpå seg, får han kanskje høyre nokre glosar av det stadig utvida ordforrådet hennar. Men alle veit ho vil kviskre om han til venane sine seinare.

5 år har gått, og ein er 10 år. I staden for å rope og slå etter kvarandre, kviskras det lavt inn i øret på bestevenninnene. Det er raude kinn, sveitte hender, flakkande blikk og stotrande stemmer.

– Det kribler litt i magen, og så blir man varm, og når man ser personen, blir man ekstra glad! Men det kan være helt forferdelig også. Du tenker at denne personen liker ikke meg, og du tør jo ikke si det til ham. Da går man rundt med en klump i magen og har lyst å si det, men får det ikke til.   (Maria og Aurora B. Rodal (snart 11)).

Den endringa som har funnet sted over desse 5 åra er kanskje ein av dei mest drastiske i den sosiale utviklinga som menneske. Ein går ifrå å tenkje ”kva betyr denne personen for meg” til å tenkje ”kva betyr eg for denne personen”. Sjølvbevisstheta øykar raskt i takt med tenåra. Ein endrar korleis en kler seg, uttalar seg, kven ein omgås, og generelt kven ein utgjer seg for å vere. Det blir viktig å imponere, eller bare gjere eit inntrykk. Ikkje at dette argumentet tvilast på i første omgang, men om ein søker på ”kva skal eg gjere for at han/ho skal like meg”, får ein rundt 3 100 000 resultat på eit tredjedels sekund. ”What would Google do”. Er denne aukande frykta for avslag grunna til den store oppgangen i nettdating? For klart  må det vere vanskeleg å ikkje kunne fortelje den du elskar kven du er og kva du føler. Nokre gonger kan ein bli satt heilt ut av sine eigne kjensler, kva gjer en da? 

Andre gonger er det lekande lett. Det er fryd og gammen, dans på roser, rosina i pølsa og brudeferd i Hardanger. Ein finner ein man klikkar heilt med, blir øyr i hovde. Litt dust, som dei seier i ”Ikke Naken”. Men da er herleg å vere dust. Ein går med hjartet utanpå kroppen, og hjernen har nok reist den og. Ein kjenner seg som keisaren som trur han spradar i finstasen; bare tida vil vise om ein er kledd eller ei. I slike situasjonar er det lett å hengje seg til litt svulstige ordelag. Ein kan bli talande som Wergeland, be heile verda leggje ei byrde på brystet, så det ikkje sprengjar av lykke.

Nokre ville trengt klisjear for å kunne gje uttrykk for kva dei føler. Ein klisjé blir ofte definert som eit negativt lada ord. Men det einaste det faktisk er, er eit forsliti uttrykk brukt av så mange, at det nester er ein parodi på seg sjølv. Fordi det er gamalt. Det må jo vere noko i det, må det ikkje? Om det er brukt av folk i så lang tid, er det ikkje noko sanning i det? Det kan vel ikkje vere så galt å bruke eit gamalt uttrykk om ein gamal kjensle. Heile dette essayet er jo ikkje anna enn ein stor klisjé, funderande på eit gamalt spørsmål.

”Så blir dei ståande, disse tre: Tro, håp og kjærleik. Men størst blant dei er kjærleiken”

Til og med verdas mest solte litterære verk, Bibelen, forkynner dette. Og om ein har fått denne største av alle ting, vil man ikkje rope det ut til alle og ein kvar? Men korleis skal ein uttrykka seg om store kjensle, om ikkje med store ord? Kanskje klarer ein  det ikkje i det hele tatt, og blir inneslutta og ulykkeleg. Kanskje må ein vise det, og blir hoppande på eit bein til Drammen eller byggande eit meisterverk til ære for din utkåra. Kanskje blir må ein ta andres ord i munn, og bruke deira uttrykk for sin kjerleik. Kanskje passar ikkje anna enn verdas kjente klisjear for å sette fingeren på det ein vil ha sagt.

Kanskje ein ikkje finn svaret på dette sjølv når Pangea igjen er ein realitet.

Det var alt jeg orket lire ut av meg for denne gang. Copyright@maarns.blogspot.com ...!

Idag skriver eg kun på  nynorsk. Så dette blir eit frykteleg kort innlegg. Og det er grunnen til at jeg gjer meg no. Glad i dykk, og for eit par visdomsord på slutten:

 

Når stilen min er ferdig skal eg leggja den ut her. Paradoks at ein kan skrive om forelsking og kjerleik på nynorsk?

Hoho, første hater-innlegg. Dette bør bli bra. 

Rekk opp hånden alle som mener det er bortkastet å dra på utdanningsmesse når man allerede har bestemt seg for hva man skal med livet sitt.. (Alle kommenterer i feltet, right?)

Rekk opp hånden alle som mener at man burde få fritak om man kan bevise dette for en rådgiver - og at det sucks å miste lunsjen sin for det formålet. Spess når det ikke funker sånn.

Rekk opp hånden alle som mener at

1) Nynorsk burde være et valgfag

2) Nynorsk burde vært bannlyst, eller 

3) I. Aasen burde fått en tøyklut i munnen og blitt plassert på Dronning Maud Land.

 For dere som ikke skjønte det, så skal jeg skrive en stil på landsmaal til fredag. Støttende foreldre sier "Men Maarn, dette er da lett. 

... "There is no such thing as simple. Simple is hard."

- Martin Scorsese.

 

Hvis dere bare begynte å lese denne bloggen og ikke kjenner meg, er dette kanskje litt rart. De som faktisk kjenner meg, vil herved himle litt med øynene. Jeg er nemlig veeeldig glad i å bake. Og lage mat generellt. Det er faktisk enda bedre enn å spise! :D Mest sannsynlig kommer dette til å bli en halvveis matblogg tenker jeg. Usunn mat jeg serverer andre, og sunn mat jeg lager meg selv :]

Så nå skal jeg legge ut en / to oppskrifter på klippekrans, som jeg lagde til gammer'ns 70års lag. Målene dere ser er doble, fordi jeg lagde to (d'oh). Og forresten - har ikke sensurert noe enda det er uten sminke, so beware.

Maarn's klippekrans!

   For å lage denne awesome kakeaktige tingen trenger man

Gjærdeig:

 25g gjær

50g myk margarin, smeltet

2dl melk

2ss sukker

1/2 ts kardemomme

5 1/2dl hvetemel

Fyll (alt. 1):

1/2 pk vaniljekrem

250g rosiner

Fyll (alt. 2):

I pk Makronfyll

2 ss kokende vann

Det aaaaaller første man gjør, er å sette stekeovnen på 35*C. Etterpå finner man en diger bolle og deler/heller gjæren i den. 

 Først så smelter man margarinen til det begynner å boble, så tilsetter man melken litt og litt. Hvis alt tilsettes på en gang, så kommer smøret til å klumpe seg igjen.. Og det skal være 37*C, så man ikke dreper gjæren. Og folkens, gjæren er vår venn.

 Sånn ser det ut da! :)

Dette helles over gjæren og røres til det ikke er noen klumper, før sukker tilsettes og røres inn.

 Bland kardemommen ut i litt av melet, og tilsett halvparten. Rør deigen til den er klumpfri, før du tilsetter resten. 

Spar ca 1/2 dl til utbaking forresten..

 Når deigen er eltet smidig, dekkes bollen med plast og settes i ovnen i 30 min eller til den har est til dobbel strl. I mellomtiden kan du gjøre som Mr. Lee og ta deg en trall.

 Eeeller du kan ta bilder av deg selv som elsker å bake - for ikke å snakke om forklær som virkelig beviser det..

 Jeg elser de(i)g <3

 Kjevle deigen ut på et bakepapir, ca 20 x 50 cm. Smør vaniljekremen utover hele overflaten, og strø rosinene utover. Eller hell makronmassen utover. Smak og behag.

 Når det er gjort, kan du bare rulle deigen sammen (skjøten under..)og dandere den i en sirkel med skjøtene sammen.

 Nå kommer klippedelen! Klipp dype hakk rundt hele greia og brett dem til motsatt side annenhver gang. Da ser det ut som det er blitt flettet

 Pensle kransen med vann og la den heve(under plast)i 30 min til i ovnen. Deretter setter du ovnen til 200*C. Håper alle tok ut deigen før du gjorde det..

Når ovnen er varm nok, kan the Yumminess steke nederst i ovnen, i rundt 15-20 min. Dette er hvor du må tenke selv og se hva som funker. 

Denne skal inn i "Cooking for Dummies" boka mi, så håper noen dummies prøver og gir tilbakemelding! :D

Og for de som lurer - jeg bøyde nesten kodelåsen min i frustrasjon i dag. Willy-Nilly, må løpe på pilates + Afromoves. Snakkees!

I dag måtte jeg bruke fritimen min på å kjøpe ny hengelås. Jeg har nemlig måtte klippe opp min tredje lås i dag etter å ha låst inn nøkkelen. Klok av skade kjøpte jeg kodelås. To stykker.

 

Heldigvis for meg har ingen brutt seg inn i skap nummer 971 i helga. Derfor er hele samlingen min av tørre varmtvannsdrikker fortsatt inntakt. De er ikke forsikret på noen måte, så happy for den. Faktisk, så glad at jeg tok en loner-lunsj kun i selvskap av Ram, Salim, Maman og Ahmed. Og Blåbær-vaniljete, såklart <3

 

 

Men Willy-nilly, jeg skal trene. Vi snakkes :)