mandag 31. desember 2012

India, pt.1

Namaskar, bitches.
Tror du ikke det første som skjer når vi kommer til Indian Airlines, er at de har fylt opp economy så mye at det ble business på familien Kleppen.. Greit førsteinntrykk av India, for å si det slik.


Nåhar vi vært her i tre dager, og bortsett fra i dag har vi nesten ikke vært hjemmom, men bodd i en Marriot bil på tur fra attraksjon til marked til marked til marked til restaurant. Vel, ikke restaurant i norsk betydning, men spisested i allefall. Vet dere, jeg driter i alt som heter hygiene blant andre så lenge det ikke går utover helsa mi. Og våre servitører har hatt sørgerenner herfra til den kinesiske mur, men så lenge jeg ikke har fått "Delhi belly" og i tillegg den beste maten jeg vet (Royal India på Hamar ain't got nothing on this), er det no prob.



Utsikten fra hotellrommet. Helt ok. Oh, og det løper griser på plassen nedenfor som logrer - vi var sikre på at det var hunder først haha.



Cloth marked.


Yet again. Problemet til folk er at (ironisk nok tatt min natur i betraktning) jeg blir potte sur når alle absolutt skal prakke på meg ting. Hvis jeg vil ha det, så kjøper jeg det jo - drit i å late som at det bare er en av hva du selger når det finnes 4000 båser. Indere ass... Neida. Joda.


Jeg vet ikke hvor mange av dere lesere som er innebefattet med begrepet "Kleppensk humor". I all korthet er det verdens tørreste humor og rekordmange puns, som egentlig ikke burde se dagslys men vi klarer ikke la være. Og han over her, han er en Sikh. Tror dere det har blitt mye av typen "Han ser ikke så sikher ut spør du meg" etc. Og når mamma kjøpte et sjal på markedet, så tok jeg det og brukte det nesten mer enn mamma. Da begynner pappa med at hun er "SJALu". Åh, lenge leve dårlig humor.




Andre ting er ikke fullt så morsomt. Det er helt vanvittig hvor mange tiggere som går i gatene, selger plastroser eller bare holder frem babyer for medynk. Jeg får helt vondt inni meg, men problemet er bare at man har sett "Slumdog Millionaire" og andre filmer som portretterer bakmenn som utnytter barn og krøplinger. Helt grusomt.


Men så er det jo dem som er morsomme å ha med å gjøre og. Jeg, Emilie og Oda vurderer sterkt å sette opp et skilt der vi forklarer pris på fotografier. Når vi er ute blandt folk, og spesielt på turistattraksjoner, så blir vi nemlig stilt opp og tatt bilde av med hauger av indere. Her er Emilie og Oda med en gjeng på skoleutflukt, men det ble også singelbilde med en langhåret muslim og kompisen, en familie på 15 og minst tre generasjoner skulle ha bilde med meg, og en guttegjeng ropte "yahooo" da vi sa det var greit. Vet ikke om man burde føle seg smigret, irritert eller ...prostituert. Men hey, er man i tvil, så ta det som et kompliment. Vi går for smigret!



Vi fikk tatt noen bilder alene og. Gjetter mamma putter dette på julekortet neste år..



Dette er et gravkammer i sentrum av Delhi, som er åpent for turister mot betaling (som det meste i India). Det er laget i sandstein og er inspirert etter Taj Mahal. Det er så gøy at det nesten ikke er turister her, så hvorhen vi går ser vi jentegrupper i sarier som skravler, folk som legger ut bønnetepper som svar fra moskeen og leker med ungene sine. 



Le roof. 


No joke, dette er en reklameplakat. Sånn går det når en ikke har råd til papir eller skilt...



Pauserom på jobben? Well, here's the agricultural eqivalent in India. Stråhytter med jord og kumøkk som isolasjon/klebemasse. Lukter sikkert godt. 





Dette er et av verdens 7 underverker, også kjent under navnet Taj Mahal. Taj: krone. Mahal: Palass. Derfor: palassets krone. Det ble bygget for Mumtaz Mahal etter at hun døde i barselseng med keiserens 14. barn. Mumtaz: Den vakreste av alle kvinner. Mahal: Palass. Derfor: Den vakreste av alle kvinner i palasset. 
Funfacts, hversågod.





Prepare for Kleppensk: Krøtter i gatene er alltid KUuuult. 

Nå er det nyttårsfeiring på Neela hotell, med åpen bar, buffet, og danseinstruks fra en bollywoodstjerne. Me gusta. 

Godt nyttår alle sammen. Måtte 2013 gå så mye bedre enn 2012!


onsdag 19. desember 2012

1. semester


Det er skikkelig sært å skulle hjem på juleferie. For meg reiser man ikke på juleferie, man bare henger der man er for øyeblikket.
Men det er klart, når alle vennene i Bergen (-1 fastboende) stikker så er det i grunn ikke så gøy å skulle bli igjen heller. Så gleder meg masse.

Tenkte egentlig å oppsummere semesteret for meg selv; selv om jeg mange ganger har reist alene eller vært hjemmefra lenge, så er det noe annet den gangen du pakker ned boksamlingen og stikker. Når man skal kalle et rom, delt kjøkken bad med to fremmede gutter for "hjem".
Jeg skal være den første til å innse at det gikk jo ikke smertefritt. Det har ikke så mye å gjøre med flyttingen som sådan, men det å reise så langt vekk fra de som kjente meg og hva jeg slet/sliter med var ikke så lett. Jeg var så naiv at jeg tenkte at jeg nærmest kunne flytte meg til en ny tilværelse, at å bytte miljø kunne endre mitt indre klimatiske turbulens.


Til en viss grad funket det jo også - jeg kunne fjerne meg fra alle de menneskene som tappet meg for energi ( minus meg selv så klart) og konsentrere meg på å være med mennesker jeg likte og bygget meg opp i stedet.


Det er en ting som har gått veldig bra. Jeg er blitt utrolig glad i vennene jeg har skaffet meg her allerede, trass i at det kun har gått et halvt år. Men den lille samlingen litt.vit.ere og filosofistudentene jeg omgås mest er helt herlig. Akkurat passe weird, i overkant nerd, veldig fan av Pukka te og øl (ikke samtidig) men litt for lite glad i å danse.. Ikke noe jeg og min dårlige påvirkningskraft ikke kan ordne.


Fagmessig har jeg slitt mer enn jeg noensinne har gjort med skolen. Det første halve semesteret gjorde jeg ingenting, sov til 11 og var lat. Kan godt være det var friåret. Mest meg, og depresjon/giddaslaushet. Men jeg skjerpet meg ganske etter hvert og da må jeg innrømme at selv om det ble bedre, ble det ikke lett - som jeg skrev forrige uke så strøk jeg fader meg..!

Bortsett fra vennene er vel noe av det morsomste det at jeg har fått en jobb der jeg blir servert gullkorn, komplimenter og kritikk på løpende bånd gjennom hele arbeidsdagen. Som vikar i barnehage og skole er det helt fantastisk hvor mye du får høre.
For eksempel ble jeg vanvittig glad da en 5-årig gutt kom bort til meg i utetiden,  strøk en finger over kinnet mitt og sa "hvorfor er du så pen i ansiktet?" en dag jeg hadde sover 4 timer, forsovet meg og ikke sminket meg.

Samtidig blir du sjokkert og redd for hva barn plukker opp da en 1. klassing, ett og et halvt år etter 22. juli tegner seg selv som en menneskeformet blodpøl og en mann som skyter han og sier det er Breivik. Hva sier man til et barn da?

høydepunkter fra semesteret:
  • Fadderuken. Jeg hadde det suuupergøy.
  • Fårikålmiddag hos meg med film og jentegjeng
  • Da jeg oppdaget hvor sinnssykt gode bollene på SiB Sydneshaugen var nystekte..
  • Da jeg og Sofie skulle skrive TK men i stedet fant ut hva meningen med live hennes var.
  • Telefonsamtalene fra mamma som fortalte om India denne juleferien og Nøtteknekkerbillettene!
  • tomannsvorset med Una på hennes rom og mitt. Etterpå var ikke likegøy, men hey.. (God damnit Frank, keep it together!
  • Besøkene fra Julie, Pati, Caroline og Sarah! Dere aner ikke hvor gøy jeg synes det er at dere tar turen!
  • Da Gina og jeg satt på Ad Fontes en hel dag, og kun gikk ut for å kjøpe smågodt på Rimi..
  • En midtsommernattsdrøm!
  • Vindusshopping og matmessebesøk med Anne Cathrine - nomnomnom vaffeeeell…
  • Helle og meg på vei til danseforestilling - og vi kom 1 time for sent. Planlegging på høyt nivå ;)
  • Thanksgiving!
  • Ringenes Herre Maraton, og frokosten med Unis etterpå.
  • Halloweenvors hos Emma og Katharina
  • 1. desembeeeer!!
  • Carpe Diem konsert og bursdagsfeiringer
  • Hobbitenpremiere
  • 10 av 10 på konteprøve i exphil…!

 


I <3 BERGEN

tirsdag 11. desember 2012

Win

Og da har jeg fått min første stryk noensinne. I en alder av 20. Fordi jeg overanalyserer spørsmålene og ikke følger magefølelsen.

Utover dette ikke stort å rapportere, unntatt at jeg nturligvis må ta opp igjen prøven på fredag. Yay.

søndag 2. desember 2012

Brandi Carlisle


Gone

It's hard for me to see when I'm wrong
It's hard for me to weep when I'm strong
But I could never sleep when you're gone
Oh but still
If you were gonna crucify me
I wouldn't want nobody to see
'Cause you could kick me hard when I'm down
Down, down, down



I don't want wanna be
Nobody's fool
I've played that part so many times before
How I long to be
A shadow on the wall
I will make no sound at all
And when the sun goes down
The shadow on the wall
It cannot be seen at all
At all



Over it
Hey it's not that you would mess with my head
I believe that you believe what you said
You think you know me best and you care 



But that's not fair!
'Cause I don't really want to be safe
It must have been the way I was raised
Sleep with one eye open I say
Hey hey hey



I don't wanna be
Nobody's fool
I've played that part so many times before
How I long to be
A shadow on the wall
I will make no sound at all
And when the sun goes down
The shadow on the wall
It cannot be seen at all
At all



Oh
How I long to be
A shadow on the wall
I would make no sound at all
At all