I speilet er det ingen lyd,

det finnes ingen verden så taus.

I speilet er også mine ører,

to stakkars ører som ikke kan forstå mine ord.

I speilet er jeg venstrehendt,

en venstrehendt som ikke kan trykke min hånd.

Jeg kan ikke røre meg selv i speilet på grunn av speilet,

men hvordan kunne jeg noen gang ha møtt meg selv i speilet

hvis det ikke hadde vært for speilet.

Selv om jeg ikke lenger har noe speil, forblir jeg alltid i speilet,

skjønt jeg ikke er helt sikker;

jeg i speilet er på forhånd opptatt av venstrehendte gjøremål.

Jeg i speilet er min egen motpart, men ligner meg også svært.

Jeg er bedrøvet fordi jeg ikke kan være bekymret for

eller undersøke meg selv i speilet. 

- Yi Sang.