Den lyden av kranen som ikke er skrudd heeeelt igjen, men drypper taktfast med 1/2 sekunds mellomrom fullstendig ubønnhørlig, uten mulighet til å lukke den skikkelig.
Den klokka som uten hensyn marsjerer videre rundt neste sving, som klikker for hvert steg som å si "høyre. høyre. høyre-venstre-høyre".
Den inntrengende hviningen en gammel TV gir fra seg når den blir slått på, som er så high pitch at lyden trenger inn i hodet gjennom huden, ikke ørene.
Den høye hjertefrekvensen som stresser videre når du egentlig burde slappe av, bare fordi du tok to kopper for mye med kaffe den dagen.
Bak alle disse lydene:
Den øredøvende stillheten som er vissheten om at du fortsatt er våken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar