mandag 25. juli 2011

Rugbrød

Det finnes få ting som får meg til å føle meg virkelig bra. Komplimenter får meg som regel bare litt forlegen, men snakker du om maten min, jubler jeg faktisk inni meg. Men, jeg merker meg også hva som er tomprat - så hvis jeg noen gang fisker etter komplimenter, si det kun om du mener det. Falske / overdrevne komplimenter er bare teit.

Hvorfor snakker jeg om dette? Jo, fordi dette brødet er faktisk noe av det som har gitt meg ekte komplimenter. Som jeg lovte i går, blir det rugbrød for alle penga i dag. Det er kjempelett å lage, samtidig som brødet i holder lenge, både i magen og i brødskuffen. Og er du løtensokning som meg, så må det spises ferskt – med pultost. Nam


Rugbrød


Ingredienser:

300g Sammalt Rug, grov
100g Siktet Rug 150g
Siktet Hvetemel
50g hakkede nøtter (mandler er brukt her, men veldig godt med hasselnøtter)
50g linfrø 
1ts salt
1,5ss nøytral olje 
1pk tørrgjær
1ts natron
3dl vanlig eller skummet kulturmelk 
2dl lunket vann.



Når alt først er samlet på benken, er der fryktelig lettvint. Bland alle meltyper, nøtter, frø, salt, gjær og natron i en bolle.


Bland alt sammen godt.




I, vel, målebegeret kan du blande vann, melk, og olje. 




Hell alt det bløte i bollen med det tørre, og rør rundt. Blir massen løs og umulig å få fast, tilsett mer mel (en av de siktede typene, for hevingens skyld.)



Når du kan få den til å se slik ut, er den ferdig.


Trill en lang pølse uten skjøter på, og tilpass den en brødform kledd med bakepapir. Pensle brødet med vann, og strø ekstra linfrø på toppen.  Hev på et varmt sted under plast i ca en time.
Når brødet er hevet til omtrent kanten på brødformen, stekes det midt i ovnen på 200 grader, i ca 50 min – en time. 



Avkjøl brødet på rist, og spis masse! ikke være pultost, kan jo være tomat med sitronpepper eller som tilbehør til god suppe 1 eller god suppe 2 ;)

søndag 24. juli 2011

Provencalsk kyllingsuppe a la Maarn

Når jeg ikke vil bearbeide, tenke eller snakke, kokellerer jeg. Det er som å høre på lydbok når man skal sove; man gjør noe som krever oppmerksomhet, og ufrivillige tanker slipper ikke inn. Det er praktisk når man ikke vet hva man skal tenke eller føle, slik som etter tragedien fredag. Derfor legger jeg ut denne oppskriften i dag, så alle som vil kan gjøre noe for seg selv (og andre sultne/triste sjeler)

Provencalsk kyllingsuppe
Inspirasjon: Ingrid Espelid Hovig.


Ingredienser:
En bit (ca 300g) Sellerirot, i små terninger.
En skive kålrot (100g), i små terninger kan sløyfes
To gulrøtter, i små terninger
1,5 løk, finhakket
1 flatbanket kyllingfilet
2 terninger kyllingbuljong
100h spekeskinke i strimler
1ts basilikum
1/2 ts timian
1/2ts pepper
Salt etter smak
Til pynt: 1 neve kruspersille


Stek kyllingfileten på medium varme til den er gjennomstekt - ca 3min 1. side og 2min etter at den er snudd. Legg den på et papir til den avkjøles.


Fres grønnsakene i samme panne i ca fem minutter.


Bland buljongen med 1 liter vann, og la alle grønnsakene få et oppkok. Kok i ca 5 minutter (under lokk), til du merker at grønnsakene er gjennomkokte men ikke ihjelkokte. Slå varmen ned til laveste nivå.



Skjær den avkjølte kyllingen i terninger, og tilsett den i suppen.


Ha også i krydderurtene.


Tilsett den strimlede spekeskinken og fordel hakket kruspersille på toppen av suppen.



Spis med god appetitt, gjerne sammen med hjemmebakt rugbrød. Skal legge ut oppskrift på det i morgen...

lørdag 23. juli 2011

Planen i går var å legge ut et par oppskrifter. Så ble jeg litt satt ut av hele situasjonen, så jeg meldte pass. Det gjør jeg også i dag. 

Håper alle som leser har seg og sine i trygghet.


mandag 18. juli 2011


I speilet er det ingen lyd,
det finnes ingen verden så taus.

I speilet er også mine ører,
to stakkars ører som ikke kan forstå mine ord.

I speilet er jeg venstrehendt,
en venstrehendt som ikke kan trykke min hånd.

Jeg kan ikke røre meg selv i speilet på grunn av speilet,
men hvordan kunne jeg noen gang ha møtt meg selv i speilet
hvis det ikke hadde vært for speilet.

Selv om jeg ikke lenger har noe speil, forblir jeg alltid i speilet,
skjønt jeg ikke er helt sikker;
jeg i speilet er på forhånd opptatt av venstrehendte gjøremål.

Jeg i speilet er min egen motpart, men ligner meg også svært.
Jeg er bedrøvet fordi jeg ikke kan være bekymret for
eller undersøke meg selv i speilet. 

- Yi Sang.

tirsdag 12. juli 2011



Det er helt mørkt ute, og luften er endelig klar etter time på time med yr og regn.  Damen som spaserer ved siden av meg, utstråler en ro som reflekterer temaet vi snakker om – å føle seg utrygg store byer har vi aldri hatt personlig grunnlag for. Vi klakker i vei mot hotellet, og har gått minst 300 meter foran de andre i følget. 
”Let go of me!”, skriker plutselig Eirin. Jeg skjønner ingenting, før jeg ser at en mann har løpt nærmest lydløst opp på siden av oss og tatt et godt tak i vesken hennes. Han har en fluktrute på motorveien ved siden av, en moped styrt av mann nr. 2. 
Dette var hvor det faktisk gikk opp for meg hva som skjedde, og jeg slo vedkommende i trynet. Eirin huier på hjelp på norsk, engelsk og gud vet hva, men ingen hører oss mens hun skubbes overende av raneren. Rykket gjør at jeg får et slag i haken av han, før jeg ble rasende og sendte en sandalkledet fotrett up i aslet på fyren. Han rygger litt unna, ikke klar over at han ville få motstand, mens vi skriker trusler og (i mitt tilfelle) løfter, hvis han ikke peller seg vekk. Og det gjorde han også, ved hjelp av mr. Sidekick.
Hva gjorde dere en søndagskveld i juli?

Mer traumatisk enn som så var det i grunn ikke, jeg sov mine 7 timer og våknet til to kopper kaffe i dag tidlig. I dag har vi vært i the Royal palace, og på O Russio Market, som dere ser på bildene under. Vi har forflyttet oss til Phnom Penh, hvor mammas venninne Eirin og mannen hennes, Ivar, er frivillige på et barnehjem i 5 uker. De bor i et leilighetshotell som vi har delt med dem de siste dagene, mens vi har vært på utflukter på Mekong lørdag (etterfulgt av en deilig is og verdens dårligste public aerobic), besøkt barnehjemmet hvor vi ble kjent med barna og delte ut mengder med hoppetau og – strikker, fotballer, volleyballer og rockeringer med mer. Emilie og Oda ble der (jeg glemte kameraet!) mens jeg, Eirin, mamma og pappa, Martha og Ivan tok bilen ut til ”the Killing Fields”. Hvis dere er som meg, så er sikkert ikke Pol Pot mer enn et navn som kanskje har blitt nevnt, uten noen spesiell tilknytning. Det har det nå.

Kort summarum: fra 1975 til 1979 ble en unntakstilstand faktum i Kambodsja. En arme ledet av Pol Pot (som ble statsminister) raidet landet etter fiender av staten, og mange ble sendt i fengsel. Det mest kjente av disse var Tuol Sleng. Av de som ble sendt inn dit, ble 20 000 deportert til en gammel kinesisk gravlund. Her ble (i gitt tidsrom) mellom 20 og 40 mennesker drept hver dag. Ingen ble skutt, for det var bortkastet ammo. Barn ble holdt i anklene og fikk knust hodet mot trær, voksne ble slått i hodet med stumpe gjenstander, angrepet med økser, spader, eller fikk halsen skåret over av spisse palmegrener. Om du faktisk døde, var egentlig ikke viktig. Du ble levende begravd av andre mennesker, om ikke kjemikaliene de helte over deg tok knekken på deg.



Totalt er 9085 ”mennesker” funnet, fordelt på 86 massegraver. Den største . Det er reist en minne som innehar 8000 av skallene til de døde. Det var ikke pent. I tillegg kan man overalt hvor man går se klær komme til overflaten i bakken, noen ganger i følge med tenner eller andre ”løse deler”. Hva mer er: en tenker at det ligger ca 11 000 flere inne på området, som ikke er funnet.¨
… Setter den lille smaken på kriminalitet jeg og Eirin opplevde senere den kvelden litt i perspektiv.




Tuk tuk.



Markedene der er fantastiske, og jeg kommer til aa savne tilgangen paa frukt som Lichi, Rambutan og mangosteen masse hjemme...



Foeler meg som kakse de luxe her borte!



Mekong



Blue Pumpkin is!! Bringebaer for alle penga her ja.




Mer marked! Maten er faktisk bedre paa  disse sjappene enn det vi faar i resturanten..



I dag har vi i grunn bare reist, med minivan fra Phnom Penh til Siem Reap. Litt unna her ligger Anchor Wat, som vi skal få med oss i morgen før vi buser videre tilbake til Bangkok for å tilbringe litt tid der.  Nei forresten, vi har feiret Dinas (søskenbarn) bursdag! Hun ble 12, og slik var antrekket for anledningen:




Noen faa dager til hjemreise, jobb og .. Vel, virkeligheten. Vi ses naar jeg lander baade fysisk og psykisk....

torsdag 7. juli 2011

So, here we are again. Som nevnt tidligere – ustabilt nett fører til ustabil blogging. Men, vi kommer til saken!
Siden sist har vi fartet litt – både innenfor og utenfor Thailand. Men, kommer til ”utenfor”-delen litt senere. Solen dukket som kjent opp, og jeg solet meg til ble tvunget til å tilbringe de herlige dagene under lag av tøy – grillingen av baken, lår, legger, ryggtavle og bryst var såpass at det var nødvendig. Dag en etter forbrenning ble tilbrakt med bok (Shantaram, stooor anbefaling fra meg!), iskaffe og andre nødvendigheter. Dag to skulle det snorkles og bades på fire forskjellige øyer – det ble med en øy for min del. Du vet du er solbrent når saltet i havet svir..




Søndag har jeg for så vidt ingen bilder eller minner om hva jeg gjorde. Du vet du har ferie når tre dager bak i hukommelsen er borte.
Mandag derimot, var vi på rundtur på øya. Vi er ikke vant med å sitte stille på en plass når vi er på ferie, så det var dags. Vi lånte en taxi og kjørte på østsiden av øya, som er den stille delen. For oss turister, blir det ofte forklart at østsiden er som vestsiden, bare 20 år tilbake. Planen var å se en fiskerlandsby, gå i en mangroveskog, se en flott foss og returnere etter lunsj et sted. Fiskerlandsbyen fant vi – men en begynner å lure på hva som kvalifiserer som ”landsby”. Her var det 20 hus på påler i mudderet etterlatt av tidevann.. Og jeg synes Løten er lite.
Vi tok en båttur, før vi stoppet for lunsj. Vi rakk ikke å se noen fosser – stengt inngang, så vi dro til øyas buddhisttempel i stedet.
Vannfall skulle vi se i alle fall, så vi dro nedover til Klohk Plu dagen etter. Bildene taler for seg selv.











Mammas daglige rutine - mango, ananas eller kiwi. Mest mango, I think.






Kom i tanke om å ta den med meg - matche kråkeskallen min?

 
Vi hadde ikke mye tid, for jeg og mamma hadde avtale på Royal Spa. Jeg har nesten ikke ord. Har aldri blitt skjemt bort så mye i hele mitt liv, og jeg kan ikke si annet enn at.. Tja, hva skal man si. Steamrom, te, lichi, varm dusj, en time skrubbing, en time body wrap, tretti minutter med urteboblebad og druejuice, massasje i en og en hlav time etterfulgt av nok en times ansiktsbehandling.. Slik luksus kommer jeg mest sannsynlig ikke borti igjen.
Onsdagen ble brukt på en ting i hovedsak, og det er minibuss. Minibuss til ferja fra Koh Chang,  ferje i 45 minutter, minibuss fra havna og de 2,5 timene til Kambodsjas grense, minibuss fra grensen til Shikanou ville, 5,5 times tur sørover i landet. Og her sitter vi nå, på et hotell i strandkanten av hva som må være den mest partyinfluerte delen av Kambodsja. Og her kan jeg godt være en stund til. Liker allerede Kambodsja bedre enn Thailand! På fredag drar vi til Phom Penh, hvor mammas venninne og mannen hennes jobber på et barnehjem. Vi blogges vel etter det en gang J


... Good Bye til Koh Chang.




Grensen mellom de to statene.