Det er helt mørkt ute, og luften er endelig klar etter time på time med yr og regn.  Damen som spaserer ved siden av meg, utstråler en ro som reflekterer temaet vi snakker om – å føle seg utrygg store byer har vi aldri hatt personlig grunnlag for. Vi klakker i vei mot hotellet, og har gått minst 300 meter foran de andre i følget. 

”Let go of me!”, skriker plutselig Eirin. Jeg skjønner ingenting, før jeg ser at en mann har løpt nærmest lydløst opp på siden av oss og tatt et godt tak i vesken hennes. Han har en fluktrute på motorveien ved siden av, en moped styrt av mann nr. 2. 

Dette var hvor det faktisk gikk opp for meg hva som skjedde, og jeg slo vedkommende i trynet. Eirin huier på hjelp på norsk, engelsk og gud vet hva, men ingen hører oss mens hun skubbes overende av raneren. Rykket gjør at jeg får et slag i haken av han, før jeg ble rasende og sendte en sandalkledet fotrett up i aslet på fyren. Han rygger litt unna, ikke klar over at han ville få motstand, mens vi skriker trusler og (i mitt tilfelle) løfter, hvis han ikke peller seg vekk. Og det gjorde han også, ved hjelp av mr. Sidekick.

Hva gjorde dere en søndagskveld i juli?

Mer traumatisk enn som så var det i grunn ikke, jeg sov mine 7 timer og våknet til to kopper kaffe i dag tidlig. I dag har vi vært i the Royal palace, og på O Russio Market, som dere ser på bildene under. Vi har forflyttet oss til Phnom Penh, hvor mammas venninne Eirin og mannen hennes, Ivar, er frivillige på et barnehjem i 5 uker. De bor i et leilighetshotell som vi har delt med dem de siste dagene, mens vi har vært på utflukter på Mekong lørdag (etterfulgt av en deilig is og verdens dårligste public aerobic), besøkt barnehjemmet hvor vi ble kjent med barna og delte ut mengder med hoppetau og – strikker, fotballer, volleyballer og rockeringer med mer. Emilie og Oda ble der (jeg glemte kameraet!) mens jeg, Eirin, mamma og pappa, Martha og Ivan tok bilen ut til ”the Killing Fields”. Hvis dere er som meg, så er sikkert ikke Pol Pot mer enn et navn som kanskje har blitt nevnt, uten noen spesiell tilknytning. Det har det nå.

Kort summarum: fra 1975 til 1979 ble en unntakstilstand faktum i Kambodsja. En arme ledet av Pol Pot (som ble statsminister) raidet landet etter fiender av staten, og mange ble sendt i fengsel. Det mest kjente av disse var Tuol Sleng. Av de som ble sendt inn dit, ble 20 000 deportert til en gammel kinesisk gravlund. Her ble (i gitt tidsrom) mellom 20 og 40 mennesker drept hver dag. Ingen ble skutt, for det var bortkastet ammo. Barn ble holdt i anklene og fikk knust hodet mot trær, voksne ble slått i hodet med stumpe gjenstander, angrepet med økser, spader, eller fikk halsen skåret over av spisse palmegrener. Om du faktisk døde, var egentlig ikke viktig. Du ble levende begravd av andre mennesker, om ikke kjemikaliene de helte over deg tok knekken på deg.

Totalt er 9085 ”mennesker” funnet, fordelt på 86 massegraver. Den største . Det er reist en minne som innehar 8000 av skallene til de døde. Det var ikke pent. I tillegg kan man overalt hvor man går se klær komme til overflaten i bakken, noen ganger i følge med tenner eller andre ”løse deler”. Hva mer er: en tenker at det ligger ca 11 000 flere inne på området, som ikke er funnet.¨

… Setter den lille smaken på kriminalitet jeg og Eirin opplevde senere den kvelden litt i perspektiv.

Tuk tuk.

Markedene der er fantastiske, og jeg kommer til aa savne tilgangen paa frukt som Lichi, Rambutan og mangosteen masse hjemme...

Foeler meg som kakse de luxe her borte!

Mekong

Blue Pumpkin is!! Bringebaer for alle penga her ja.

Mer marked! Maten er faktisk bedre paa  disse sjappene enn det vi faar i resturanten..

I dag har vi i grunn bare reist, med minivan fra Phnom Penh til Siem Reap. Litt unna her ligger Anchor Wat, som vi skal få med oss i morgen før vi buser videre tilbake til Bangkok for å tilbringe litt tid der.  Nei forresten, vi har feiret Dinas (søskenbarn) bursdag! Hun ble 12, og slik var antrekket for anledningen:

Noen faa dager til hjemreise, jobb og .. Vel, virkeligheten. Vi ses naar jeg lander baade fysisk og psykisk....