Kom til å tenke på de første norsktimene vi hadde som STA klasse. Fred var på "bli kjent" stadiet, og satte igang en adjektiv-navn-memory-lek; alle skulle sette et adjektiv på forbokstaven sin forran navnet sitt, og huske alle som hadde sagt navnet før sitt eget. Jeg var 3/4 langt borte i ringen, og slet som bare det. Tror jeg var den eneste som ikke hadde sett et eneste fjes der før, og adjektiver var bare distraksjon. ...

Og jeg døpte meg "makabre Maarn".

Er det bare et ord jeg valgte randomly?

..Nei. Jeg ville være litt utenom det vanlige (som om ikke lue i August, headphones og trickpants gjorde nok), og ta et ord som ikke var "Mild", "Morsom" eller ja. You get the picture. Det sto mellom makaber og morbide, haha. Skal tro om det stemmer litt mer enn jeg vil innrømme?

... Når jeg var , hadde jeg et forslag om at mennesker burde skytes slik at jorda ikke ble overbefolket. I en begravelse at that.

Historien bak fortelles på etterspørsel.  

... Jeg trodde bena våre ble gravd opp og spist av ulver når vi døde.

... Jeg klippet halen av et dødt ekorn når jeg var rundt åtte. Den var jo så fin, at den ville jeg ha. ekornet lå igjen i grøfta, stakkars.

Jeg kokte (!!!) hodet på ei kråke fordi jeg ville ha hodeskallen. Da var jeg vel ti. Tror meg ikke? Look it:

 

  

Yeah. 

Noen andre enn meg som har noen litt rare artifacts og/eller mer selvinnsikt enn de kanskje tror?