Ti ting du ikke visste om meg.

Jeg har total fobi mot haier. Nynn Haisommer i øret mitt, og jeg får frysninger. Vis meg en filmsnutt eller en reklame på Animal Planet, og jeg trekker bena til meg opp i sofaen og slår henda for ansiktet. Er likevel fryktelig fascinert av dem. Hallo, de er dyr med 3 rader tenner som kontinuerlig skiftes ut, har døde øyne og drukner om de ikke svømmer. Klovner kommer på en god nr. 2, med mennesker som ikke har uttrykk for følelser i stemme eller ansikt. Føler de er omtrent det samme. 

Jeg kan ikke å slappe av. Vet bare ikke hvordan jeg gjør det. Om jeg har fri til å gjøre ingenting blir jeg stresset, vender Lillehjernen oppned og i sirkler fordi jeg må ha glemt noe. Hvis ikke så har jeg minst 5 lister på rommet over hva jeg burde gjøre om jeg får fri.

Jeg trenger kontroll. Gi meg lister, rutiner, agendaer, tankekart, mål og ønsker. Jeg sluker det glatt. Ting skal gjerne også dokumenteres i fotoalbumer og(lol)for eksempel blogginnlegg. Gi meg et gruppearbeid derimot, og jeg sukker tungt inne i meg. Samtlige som har vært i en gruppe med meg vet at jeg vil organisere, fordele, samle inn og sette sammen. Spesielt om det er en Powerpoint i bildet. Ih..

Jeg har problemer med å sove uten lydbøker. Hvor geek er ikke det, liksom. For øyeblikket er det Berlinerpoplene som surrer i bakgrunnen, forrige uke var det Maskeblomstfamilien. Den anbefaler jeg forresten ikke som sengekantsmateriale, for den fucker med hodet ditt. Seriøst. Skulle gjerne hørt Gjøl Almightys tolkning på den.

Noe av det morsomste jeg har gjort er å rave.

Høhø. Blinkende diskolys, vilt fremmende som vifter med lysende pinner forran øya dine og en bass som gjør at du ikke kjenner dine egne hjerteslag. Jatakk.

Jeg har ingen brekningsrefleks. Haha, denne er litt snål. Men med mindre jeg er mentalt innstilt på det, så kan jeg faktisk ikke tvinge meg til å kaste opp. Uansett hvor kvalm og miserabel jeg måtte være. 

Jeg har nærmest bipolare humørsvingninger.

Folk har blitt redde av å være med meg pga dette. Jeg kan være smørblid i flere timer, og plutselig får jeg et akutt dysterhetsanfall. Eller jeg kan være rasende og oppfarende, og så bare late som ingenting har skjedd. Det morsomme er at jeg innså det ikke selv før for type 6 mnd siden, men alle sier jeg har vært sånn for alltid. Dette, også tendensen til å oppføre meg som en bedreviter. Prøver hardt å kvitte med begge.

Brunost er noe av det beste jeg vet.

Erkenordmaaaaan! Jeg kan seriøst overleve på brunost. 2012, bring it on. Gi meg en G35 og et vaffelhjerte, og jeg er ustoppelig. Eller, dropp vaffelhjertet.

Mitt eneste nyttårsforsett er å samle Disneyklassikerne 1-50

Tanken er: Hvorfor ikke gjøre noe du vil. Jeg gjør bare ting jeg burde ellers, men jeg er Disney-o-man.  Siden 24. desember har jeg samlet, uhm, 24 av 49. Nr 50 går på kino nå nemlig!

Jeg er en hykler.

Nesten uansett hva jeg sier til deg, kan jeg se, forstå og meeget ofte være enig med deg da du argumenterer i mot. Jeg vet ikke om det er en positiv eller en negativ asset, men jeg tenker at det er nesten hyklersk å være diplomat. Hvertfall advokat. Herregud, det er latterlig; de blir betalt for å være redelige, men alt de gjør er å vri på sannheten. Diplomater holder i det minste kjeft, for de må jo ha en mening de også. Kanskje er de bare hyklere. Eller kanskje vet de ikke hva de mener. Kanskje ikke jeg vet hva jeg mener. Hm. Jeg kunne blitt en god advokat.

Hm. 1 og 2 var egentlig ganske like. Så jeg slenger med en til:

Jeg pleide å tegne.

Once upon a time, liksom. Var faktisk i fylkesmønstringen, men Medusas utringning var ikke nok til å sende meg videre gitt.

 

Og jeg får aldri sove om natta...